Adresse

Tollbugata 54 B
3044 DRAMMEN

Prisinformasjon

Prisantydning: 5.490.000

Felleskost: 5.153

Felleskost inkluderer:

Kommunale avgifter inkl. renovasjon, lys i fellesarealer, snøbrøyting, strøing, planter, ventilasjonsanlegg, bygningsforsikring, regnskapsførsel og vedlikehold av eiendommen.

Omkostninger

Dokumentavgift: 137250,-
Pantattest pr. dokument kr 204,-
Tinglysingsgebyr skjøte kr 525,-
Tinglysingsgebyr pr. pantobligasjon kr 525,-
Boligkjøperforsikring Pluss kr 9 900,-

Sum øvrige omkostninger kr 148 404,-
Totalpris med omkostninger kr 5 638 404,-

Vi gjør oppmerksom på følgende:
- Ovennevnte omkostninger er inkludert Boligkjøperforsikring Pluss. Det er mulig å velge ordinær Boligkjøperforsikring i stedet, for kr 7 100,-
- Ovennevnte omkostninger er beregnet ut fra kjøpesum tilsvarende prisantydning. Det tas forbehold om økning i gebyrer.

Visning

Starttidspunkt: 17.02.2019 kl. 15:00
Sluttidspunkt: 17.02.2019 kl. 16:00

Megler

Geir Storli
+4748899790
gs@dahlas.no

Areal og byggeår

Primærareal: 216

Bruksrareal: 221

Tomtestørrelse: 1417

Boligtype: Leilighet

Eierform:

Byggeår: 1696

Energimerking: None Ingen

Fasiliteter
  • Garasje/P-plass
  • Barnevennlig
  • Offentlig vann/kloakk
  • Rolig
  • Sentralt
Betalingsbetingelser

Kjøpesummen med tillegg av omkostninger til dokumentavgift og tinglysingsgebyrer forfaller i sin helhet til betaling pr. eiendommens overtagelsesdato. Beløpet må være kapitalisert på meglers klientkonto før overlevering av eiendommen kan finne sted. Dette medfører at beløpet må innbetales 2-3 virkedager før avtalt overtagelsestidspunkt.

Overtakelse:
Etter avtale med selger

Matrikkelinformasjon

Gårdsnr: 111
Bruksnr: 603
Seksjonsnr: 6
Kommune: DRAMMEN

Beskrivelse
VERN OG DOKUMENTASJON
Cappelengården ble i 2002 fredet etter Lov om kulturminner. Det innebærer at alle bygninger – både eksteriør og interiør
– skal tas vare på for ettertiden. Dette gir klare føringer for hva man kan gjøre. I utgangspunktet skal husene beholdes i mest mulig original stand og med originale farger. Løpende vedlikehold og helt nødvendige utskiftinger skal skje med autentiske materialer og teknikker. Nye tilføyelser – som moderne teknikk – skal i størst mulig grad gjøres reversible. Det tas likevel hensyn til at husene skal kunne være funksjonelle boliger og lokaler for moderne mennesker. Alle tiltak utover
ordinært vedlikehold skal godkjennes av kulturminneavdelingen i fylket.
Det arbeides med å bygge opp en digital database med dokumentasjon av alle større arbeider som er utført siden 1996.
Det vil også bli laget en driftsmanual for daglig drift av eiendommen, og hvor løsninger og materialer knyttet til vernet av bygningsmassen vil bli beskrevet. Her inngår også detaljert oversikt over fargebruk og malingtyper.
En «gen-bank» med historiske, men utskiftede bygningsdeler er etablert i loftsbygningen og et loftsrom i Drengestua. Her er også lagret historiske gjenstander knyttet til gårdens drift. Store og meget sjeldne kontorpulter fra 1820-1910 er også lagret her.

Innhold
Planløsning: hovedetasjen inneholder: vindfang, kjøkken, stue, trappegang, nytt flislagt baderom, gang, garderobe, bod, to soverom.

Annen etasje inneholder: trappegang, stort soverom evt. loftsstue, bad samt disponibelt rom/ kontor.

Kjelleretasjen: en gedigen gildehall med vannbåren gulvvarme.

De to første rommene i 1. etasje er tilbakeført med et interiør tett opptil slik det må ha vært i 1696. Her er det avdelt et lite bad/vaskerom og etablert en ny trappeforbindelse ned til kjellerstuen og opp til rommene
på loftet. Trappen er utformet med detaljer inspirert av den gamle trappen i nordenden av bygget. Det nordre rommet i
seksjonen er leilighetens allrom med kjøkken, spiseplass og rommelighet også til annen bruk. Interiøret er slik det må ha
vært da huset var nytt. Det gedigne panelet som er brukt i disse rommene er kopi av kledningen i boden utenfor
inngangen.
Kjelleren var opprinnelig lager for varer som handelshuset forhandlet. Den har bl.a. vært brukt til skinnvarer og
hermetikk. Byggherrens initialer med tilhørende kors i tjæreskrift øverst på den gamle døren. Kjelleren er nå blitt en del av leiligheten. Her ligger også EL-kjelen som forsyner kjelleren og hele 1. etasje med vannbåret gulvvarme.
Leiligheten er utvidet med to rom i loftsetasjen. Også denne del av huset hadde skader etter brannen, derfor fikk man lov til å bygge nye rom her. Her ligger seksjonens store soverom (eller loftsstue) og et godt bad. Rommet ved siden av trappen er byggemeldt som bod siden vinduet er for lite for et oppholdsrom.

Gårdens drengestue ble brannherjet i 1920. Laftebygningen danner tre rom i rekke, og det var det midtre og søndre
rommet som ble skadet. Brannen gikk gjennom himlingen i første etasje, opp i loftet og gjennom taket. Første etasje ble
satt i stand etter brannen og har siden vært brukt som leilighet. Dette 1920-interiøret i søndre del (rom D105-109) er
bevart uforandret gjennom 100 år, og er nå 2 soverom og 2 boder.

Standard:
Moderne installasjoner
Badet med tilhørende VVS-installasjoner er bygd opp i 2018/19 i annen etasje, første etasje er nytt fra 2015. Det har membran under gulv, har gulvvarme (elektrisk kabel) og fliser. Det er stort sett benyttet «rør-i-rør»-prinsippet for VVS-anlegget. For øvrig ligger vannrør i stor grad åpent, slik at man lettere kan føre kontroll og gripe inn om skader skulle oppstå.

Kjøkken er bygd i perioden 2005-2019. Innredningen er skreddersydd etter tegning og utført heltre og i barokk stil.
Alle elektriske installasjoner er fra årene 2005-2019 og utført i henhold til gjeldende forskrifter av profesjonelle
elektrikere. Det er lagt opp rikelig med kurser og stikkontakter.
Gården har ventilasjonsanlegg. Seksjon 1 og 7 deler et anlegg med ekstra stor kapasitet. Øvrige seksjoner har hvert sitt
anlegg beregnet for den enkelte enhet. Anleggene er plassert på loftet og styres fra et sentralt sted i den enkelte seksjon.
Seksjon 1, 2 og 7 i kontorbygningen og hovedbygningens 1. etasje har felles fyringsanlegg for gulvvarme. Dette fremgår også av fordelingsnøkkelen for gårdens driftsutgifter, der fyringsutgiftene for disse seksjonene er fordelt.

Denne seksjon, som er seksjon nr. 6 er kalt Drengestua har eget gulvvarmeanlegg som dekker både 1. etasje og kjellerstuen. Anlegget er koblet til enhetens egen
strømmåler og inngår derfor ikke i gårdens driftsutgifter. Gulvvarmen styres av termostater i rommene.
Gården har brannvarslingsanlegg med direkte varsling til brannvesenet (1 minutt unna). Det er montert brannvarslere i de aller fleste rom.

Håndverkere
Alle arbeider med unntak av malerarbeider er utført av profesjonelle håndverkere. Følgende håndverksfirmaer har hatt større oppgaver i Cappelengården:
Tømrer/snekkerarbeider: Tømrermester Tore Sønju, Kongsberg (1996-2000) v/Tore Sønju
Byggmester Eivind Steffensen, Svelvik (2003-2016) v/Eivind Steffensen Tømrermester Henning Møller, Drammen (2018-) v/Henning Møller og Thor Inge Frogner
Murarbeider, bad/flis: Murmester Steinar Wernersen, Krokstadelva (1996-dd) v/Steinar Wernersen
VVS/rørleggerarbeider: Rørleggermester Ragnar Løken, Drammen (1996-2017) v/Ragnar Løken
Rørleggermester Lars Gulbrandsen, Drammen (2018-) v/Lars Gulbrandsen
Elektriske arbeider: Werners Elektriske Installasjon AS v/Winfred Abrahamsen (1996-2017)
Abicon Elektro AS, Drammen v/Lars Thomas Midtskogen (2018-)
Ventilasjon: K. E. Kolberg AS, Drammen (1997-98)
GK Inneklima AS, Drammen (1999-)
Prosjektstyring, planlegging, bygningsvern og malerarbeider: Jo Sellæg AS (1996-)

Parkering:
Gården har 13 parkeringsplasser i ytre gårdsplass, og disse er fordelt på seksjonene. Denne leiligheten har to parkeringsplasser

Oppvarming:
Vannbåren gulvvarme samt elektriske varmekabler på bad.

Beliggenhet:
Strømsø:
Kort gangavstand til bort til torget med jernbanestasjon, forretninger, treningssenter, samt et rikt utvalg av underholdnings- og servicetilbud.

Kort vei til Marienlyst området med Drammens Museum, Drammensbadet med ett av Norges flotteste utendørs og innendørs badeanlegg, Drammenshallen, friidrettsstadion, kunstgressbane med kunstis vinterstid og Marienlyststadion med Akropolis treningssenter.

Flotte turområder langs Drammenselven i elvepromenaden og kort vei til marka med gode turmuligheter sommer som vinter.

Adkomst:
Se kartskisse på høyre side i annonsen på finn.no. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilt fra Eiendomsmegler Dahl AS.

Beskaffenhet:
Idyllisk opparbeidet hage med brostein, plen og beplantning. Hagen danner et meget fint atrium omkranset av boligene.

Adgang til utleie
Det er ikke anledning til fremleie eller utleie.

Regulering

Kommuneplan/kommunedelplan:
Kommuneplanens arealdel 2014-2036

Gjeldende regulering:
Gyldenløve Brygge 1985

Regulering under arbeid:
Det er ikke igangsatt planleggingsarbeid på et område som inkluderer/berører eiendommen.

Planforslag:
Det eksisterer ikke planforslag som berører eiendommen.

Ferdigattest
Pga. alderen på bygningsmassen er det ikke utstedt ferdigattest men det er utstedt ferdigattest for omgjøring fra kontor til bolig.

Beskrivelse (type bolig)
Når du kjøper en eierseksjon/-leilighet, kjøper du en andel av en eiendom og får en eksklusiv bruksrett til en del av eiendommen, normalt en leilighet. Du blir medlem i et sameie (hos Lovdata kan du lese lov om eierseksjoner), og må betale fellesutgifter til bl.a. forsikring, vaktmester, vedlikehold og oppvarming av fellesarealer. Du har full råderett over boligen, og kan bl.a. pantsette den, belåne den og foreta innvendig oppussing. Du er normalt ikke ansvarlig for annen gjeld enn den du selv tar opp i forbindelse med kjøpet av boligen. Sameiet kan imidlertid ha felles gjeld og ta opp felles lån for å finansiere oppussings- og rehabiliteringsarbeider. Du vil da være ansvarlig for din andel av dette.

Dersom det er vedtektsbestemt at ny eier skal godkjennes av styret i sameiet, er dette en forutsetning for lovlig å kunne ta boligen i bruk.

Dersom kjøper ikke blir godkjent av sameiet iht. vedtektene, må enten boligen videreselges for kjøpers regning og risiko eller få styrets vurdering rettslig prøvd. Det er kjøpers risiko om slik godkjennes gis.

Bygningsinformasjon / byggemåte
CAPPELENGÅRDEN
TOLLBUGATA 54 DRAMMEN – ET HUS UTEN LIKE.
KORT HISTORIKK
Cappelengårdens hovedbygning er reist i 1697. Byggherre var trolig Strømsøs ledende handelsmann - Mads Wiel.
Datteren Anne Cathrine giftet seg i 1716 med sin stebror, trelasthandler og skipsreder Peter Arbo. Han overtok stefarens posisjon som Strømsøs ledende borger, og sørget for at bygården gjenspeilte hans posisjon i samfunnet. Han forlenget i 1718 hovedbygningen østover. I salen i andre etasje (Seksjon 5) monterte han et kostbart og meget sjeldent velurtapet.
Omkring 1730 moderniserte han huset med barokke interiører, og fra den tid er fortsatt mye bevart. Fra samme tid stammer flere av de øvrige hus i tunet; drengestue (1696?), kontorbygning (1721), loftsbygning (ca. 1730?) og bryggerhus (ca. 1730?).
En generasjon senere, i 1767 moderniserte amtmann Andreas Fieldsted gatefasaden og storstuen i rokokkostil. Da ble 1600-tallets karakteristiske utkragning av overetasjen mot gaten kledd inn, og en vakkert utformet hovedinngangsdør ble montert som blikkfang.
Cappelengården har navn etter trelasthandler og jernverkseier Peder von Cappelen. Han kjøpte handelsanlegget av amtmann Peter Collett i 1784, og drev sin omfattende handels- industri- og shippingvirksomhet herfra i 53 år. Cappelen
regnes som en av Drammens mest betydelige borgere gjennom tidene. Han var en fremragende industrimann og hans samfunnsengasjement ble lovprist i samtiden.
Det meste av bebyggelsens eksteriør og interiør stammer fra 1700-tallet. Interiøret i deler av hovedbygningens andre etasje ble «modernisert» omkring 1840. Da ble det også bygd til et inngangsparti mot tunet og nytt trapperom med trapp til svalgangen i andre etasje. Kontorbygningen ble omfattende modernisert i sveitserstil i siste halvdel av 1800- tallet og fremstår som et hus fra denne tiden.
Anleggets nyere historie er knyttet til kolonialgrossist Aug. M. Knudsen & Søn. Firmaet kjøpte gården i 1906 og drev handelsvirksomhet her gjennom tre generasjoner fram til 1990. I 1963 ble driftsbygningene i det ytre tunet (parkeringstunet) revet for å gi plass til et nytt lagerbygg (senere utskilt og frasolgt). Eiendommen omfattet tidligere også to sjøboder og to pakkhus mot elven. Disse ble ekspropriert til havneformål i 1967. Området på nedsiden av Tollbugata er senere overtatt og rehabilitert av Sparebanken Øst Eiendom.

TILSTAND OG RESTAURERING
Cappelengården er blitt omfattende restaurert
gjennom de siste 22 år. Utgangspunktet i 1996
var et meget autentisk anlegg der mye av det
opprinnelige fra tidlig på 1700-tallet var intakt,
men overflatene var sterkt nedslitte. 300 år
gamle «urørte» interiører i et byhus er i dag
sjeldent i nasjonal sammenheng. For de nye
eierne var dette en enestående sjanse til å
gjenskape et miljø som det ikke finnes maken til
– et hus uten like.
Bygningene ble satt i stand etter strenge
antikvariske retningslinjer der det ble lagt vekt
på å ta vare på mest mulig av opprinnelig
eksteriør og interiør. Gamle originalfarger og et
unikt tapet ble hentet fram fra glemselen, og
deler som manglet ble møysommelig kopiert.
Restaureringen ble i stor grad gjennomført med
tradisjonelle materialer og teknikker. Det ble
også lagt vekt på at rommene skulle brukes av
moderne mennesker med vår tids krav til teknikk og komfort. Hovedbygningen, kontorbygningen og bryggerhuset ble restaurert 1996-1999, loftsbygningen 2000 og drengestua 2004-05. Hvert år er det i tillegg til løpende vedlikehold også utført restaureringsprosjekter, slik at bygningsmassen nå er i god stand.
Fundamentering/kjellere
Drengestua er oppført på en solid kjeller og er godt fundamentert. Under hovedbygningen er det en hvelvet kjeller og et mindre kjellerrom. Grunnmurene i hovedbygning, kontorbygning og bryggerhus er enkelt fundamentert, og tilfredsstiller ikke moderne krav. Her forekommer det fra tid til annen mindre setninger, og dermed også sprekker i utvendig puss og overganger mellom ulike konstruksjoner i husene. Dette er nok årsaken til skjevheter oppstått over drøye 300 år.
Laftebyggenes konstruksjon er imidlertid fleksible og egnet for å kunne tilpasse seg setninger.
Kjellerne er tørre og har ikke vært utsatt for inntrengning av vann i de 22 årene dagens eier har driftet eiendommen.
Drengestuas kjeller har vanntett puss langs veggene i nedre del av kjellermurene, og det er vanntett membran i gulvet.

Vegger
De fem bygningene i Cappelengården er alle oppført av laftet tømmer. På 300 år gamle hus vil det være utført endringer over tid, men dette gjelder i beskjeden grad for Cappelengården. Størst er endringene i kontorbygningen, som ble omfattende ombygd i andre halvdel av 1800-tallet.
Hovedbygningens slette fasade mot nord (Tollbugata) og øst skal gi inntrykk av et murhus og er fra 1767. Tunfasaden med lektepanel er antagelig satt opp omkring 1730. Fra samme tid stammer de øvrige panelte fasader. Hovedbygningen er malt i mørk okerfarge med Ottosson linoljemaling. Uthusene er malt med falurød komposisjonsmaling.
Vinduer
Vinduene er skiftet flere ganger i løpet av husenes lange liv. Etter første ombygging omkring 1730 er det bevart to små vinduer – i kjøkkenet i Seksjon 3 og i boden utenfor drengestua. To vinduer fra 1767 står for enden av svalgangen og i tilstøtende bod. I hovedbygningen er vinduene i svalgangen og de fleste på denne sørveggen for øvrig satt inn tidlig på 1800-tallet (1813?). Drengestua har to vinduer fra 1920.
Øvrige vinduer er nye (1997-2004). Med unntak av Seksjon 7 og 8, er de fleste nye vinduene utformet som koblede vinduer med isolerglass i den innerste rammen og ekte sprosser i den ytre. Disse har barnesikring og de fleste er låsbare.
Mot Tollbugata har disse vinduene støydempende glass. I tillegg er det (etter pålegg fra myndighetene) satt inn ekstra varevinduer med støydempende glass mot Tollbugata. Tilsvarende varevinduer mot tunet har energiglass.
Tak
I utgangspunktet er takene konstruert som åstak med kraftige bærende bjelker i bygningenes lengderetning. I
kontorbygningen er det takstoler, og i drengestuen er åstaket forsterket og fått en ny teknisk løsning mot nabohus i øst.
Bryggerhustaket har grove takstoler i enkel sveitserstil etter at andre etasje ble tatt ned midt på 1800-tallet.
Takene er reparert, og det er lagt sutaksplater over eksisterende taktro. Takene har 75 mm lufting under takstein (lekt på lekt). I stedet for snøfangere, er det montert «grisehaler» av metall på taksteinen. Dermed fordeles snøtyngden, og snøen blir liggende på taket til den smelter. Loftene er luftet. Under normale forhold oppstår det sjelden istapper fra takene i Cappelengården. Tak på laftehus skal dessuten ikke måkes, de er konstruert for å kunne bære høy taklast.
Pipene er satt i stand. To piper på hovedbygningen er i bruk og derfor foret med syrefaste stålrør (2 rør i hovedpipe mot vest og 1 rør i østre pipe) og godkjent av brannvesenet. De øvrige brukes som luftepiper.
Eldre interiør Rommene i bygningene er i stor grad tilbakeført til opprinnelig eller en tidligere tilstand, avhengig av hvor mye som er bevart av eldre interiør. I noen tilfeller er eldre rom delt opp for å dekke bestemte funksjonsbehov. Tekniske anlegg og
boder er stort sett lagt til rom hvor gammelt interiør er gått tapt.
Gamle farger er kartlagt ved avdekking og er i stor grad gjenskapt. Avdekkingen i form av fargetrapper er mange steder
synlige for å kunne vise tidligere fargesetting. Noen fargetrapper er bevart bak limbånd som er overmalt. Rom i hovedbygningen og kontorbygningen er stort sett malt med Gjøko linoljemaling (før resepten ble endret og malingen ble ubrukbar) og Ottossons linoljemaling. Drengestuens 1. etasje er delvis malt med Albäcks linoljemaling. Malingen fra de to sistnevnte produsentene har ikke løsemidler og ligger tett opptil de historiske malingene. Det er utarbeidet en oversikt
over fargebruk for samtlige rom og interiørdeler.
Arbeidene med nye bad, kjøkken og andre endringer er godkjent av vernemyndighetene og bygningsetaten i kommunen gjennom flere byggesaker. Dette gjelder også bruksendring til boliger og seksjonering. Bruksendringene krevde dispensasjon med forutgående behandling av fylkesmannen og formannskapet.

Positive og negative forhold ved eiendommen:
Alle innvendige og utvendige areal samt beskrivelse av bygningen er hentet fra tilstandsrapport avholdt av takstmann. Det er rommenes faktiske bruk som avgjør om det defineres som P-rom og speiler ikke nødvendigvis hva som er godkjent av kommunen.

Interessentene oppfordres til å lese salgsoppgaven med vedlegg grundig samt undersøke eiendommen sammen med bygningskyndig før bud inngis.

Areal / Arealspesifikasjon / Arealbetegnelse

P-rom per etasje: Underetasje: 72 kvm 1 etasje: 97 kvm 2 etasje: 49 kvm

Bruksareal per etasje: Underetasjen: 70 kvm 1 etasje: 100 kvm 2 etasje: 49 kvm

lnngår i p-romsareal: Underetasjen: kjellerstue 1 etasje: Vindfang, kjøkken/allrom, stue, bad, gang, 2 soverom, omkledningsrom 2 etasje: Trapperom, kontor/innredet rom, bad, soverom

Diverse
Vårt firma har innhentet opplysninger på det elektriske anlegget, og har mottatt følgende opplysninger fra e-verket:
Anlegget ble sist kontrollert: 2011
Det foreligger ingen påbud om utbedringer.

Det gjøres oppmerksom på at eiendommens salgssum vil kunne bli opplyst til øvrige interessenter etter at handel er kommet i stand. Eiendommen kan benyttes i markedsføring for Eiendomsmegler Dahl AS.
Salgsoppgaven er basert på opplysninger fra selger, takstmann, selgers opplysninger gitt til takstmann, megler og opplysninger innhentet fra kommunen, evt. forretningsfører, sameie og bortfester. Selger har godkjent salgsoppgaven samt annonsen på finn.no. Kjøper oppfordres selv til å ta kontakt med kommunen for opplysninger om skole og skolekrets.

Hvitevarer / tilbehør
Kjøper må selv installere hvitevarer på kjøkkenet.

Faste løpende utgifter

Kommunale avgifter
Kommunale avgifter pr. år kr 0,-

Det er installert / ikke installert vannmåler.

Vei, vann og avløp
Offentlig tilknyttet

Andre utgifter
Strømforbruk ikwh 0
Forbruk av andre varmekilder kr 0,-

Ovenstående er basert på nåværende eier/husstands senere års utgifter/forbruk. Dette vil variere avhengig av antall familiemedlemmer i husstanden, ønsket innetemperatur, egne fordelsavtaler etc.

Ligningsverdi (formuesverdi)

Primær formuesverdi kr 0,-
Sekundær formuesverdikr 0,-
Formuesverdi årslall

Formuesverdien fastsettes med utgangspunkt i en kvadratmeterpris, som beregnes av Statistisk sentralbyrå (SSB). Kvadratmeterprisen skal gi uttrykk for en estimert markedsverdi pr. kvadratmeter og bygger på statistiske opplysninger om omsatte boliger.

For primærboliger vil formuesverdien utgjøre 25 % av den beregnede kvadratmeterprisen multiplisert med areal. For 2017 utgjør formuesverdien 90 % av den beregnede kvadratmeterprisen multiplisert med areal

Oppdragsnummer
1-18-00256

Sentrale lover
Eiendommen selges som i den stand den var i ved kjøpers besiktigelse, jf. avhendingsloven § 3‐9. Bestemmelsen innebærer at avhendingslovens regler om når eiendommen har mangel, fravikes til ugunst for kjøper.
Listen over løsøre og tilbehør utarbeidet av Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendom Norge og Eiendomsadvokatenes Servicekontor legges til grunn for salget dersom ikke annet fremkommer av salgsoppgaven eller er avtalt mellom partene.

Boligselgerforsikring
Selger har ikke tegnet boligselgerforsikring.

Boligkjøperforsikring
Vedlagt følger informasjon om Boligkjøperforsikring Pluss og Boligkjøperforsiking fra HELP Forsikring AS. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler ved boligen de neste fem årene. Boligkjøperforsikring Pluss har samme dekning som boligkjøperforsikring + fullverdig advokathjelp på viktige rettsområder i privatlivet. Les mer om begge forsikringene i vedlagte materiell. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 2.200,- i honorar for hver forsikringsavtale som formidles på Boligkjøperforsikring Pluss og kr 1 200,- i honorar for Boligkjøperforsikring.

Egenerklæringkonsesjonsfrihet

Odelsrett
Det er ikke odel.

Boplikt
Det er ikke boplikt i kommunen.

Konsesjon
Det er ikke odel.

Viktig informasjon
Vi oppfordrer til å lese igjennom Forbrukerinformasjon om budgivning» som er vedlagt denne salgsoppgaven evt. på vår hjemmeside www.dahlas.no før man inngir bud.

Alle bud og budforhøyelser må inngis skriftlig. I tillegg må legitimasjon fremlegges.

Bud kan inngis på flere måter:
1. På eget skjema som ligger vedlagt salgsoppgaven eller på vår hjemmeside, bud sendes til: meglers e-post eller på sms til meglers mobil.
2. På eiendommens egne «hjemmeside» som man finner her:
dahl.webtopsolutions.com/customer.
(Evt. via eiendomsannonsen på www.finn.no) Her registrerer/logger man seg inn via eget mobilnummer. Ha gjerne info til bank samt din egen legitimasjon klar, slik at du får lagt inn all nødvendig informasjon samtidig. På denne siden vil du kunne søke opp aktuell eiendom og inngi bud, forutsatt at all relevant data er lagt inn. Både første bud og evt. forhøyelser kan gjøres her. Du vil også finne salgsoppgaven her.
3. Budrunder.no, en tjeneste levert av Norges Eiendomsmeglerforbund.

Eventuelle forhøyelser eller endringer av budet kan bekreftes pr. SMS, på e‐post eller via eiendommens «hjemmeside».
Vi oppfordrer alltid til å kontakte megler pr. telefon i tillegg, da forsinkelser i SMS og e‐post kan forekomme.

For at budene skal kunne bli behandlet og videreformidlet skriftlig til alle involverte parter, må alle bud ha en tilstrekkelig lang akseptfrist, jf. Eiendomsmeglingsforskriften § 6‐3.

Selger må skriftlig akseptere budet før aksept kan formidles til budgiver. Akseptfrist bør derfor være på minimum 30 minutter og budforhøyelser må derfor skje i god tid før fristens utløp. Bud kan uansett ikke settes med kortere frist enn kl.12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Bud som ikke er skriftlig, eller som har kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 dagen etter siste annonserte visning, vil ikke bli formidlet til selger.

Det gjøres oppmerksom på at utskrift av budjournal, iflg. forskrift til Lov om eiendomsmegling, vil bli gitt til kjøper og selger av eiendommen etter at handelen er kommet i stand. Øvrige budgivere kan få utlevert kopi av budjournalen i anonymisert form.

Vedlegg
Tilstandsrapport, datert 06.02.19
Selgers egenerklæring datert 03.07.2018
Selgers opplysningsskjema for eiendommen, datert 30.06.2018
Kopi av informasjon fra stedlig energiverk vedrørende eiendommens el‐anlegg
Kopi av informasjon fra
Situasjonskart
Eiendommens reguleringsmessige forhold
Kulturminnerapport
Vedtekter
Utkast til budsjett
Tinglyst fredningsvedtak fra 20.02.2003
Seksjoneringsbegjæring
Historikk Cappelengården

Tinglyste heftelser

Fredningsvedtak - Tinglyst dato 20.02.2003
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

Seksjonering - Tinglyst dato 26.06.2018
Opprettet seksjoner: SNR: 6 Formål: Bolig Tilleggsdel: Bygning Sameiebrøk: 185/721



Annonsene kan være mangelfulle i forhold til lovpålagt opplysningsplikt. Før bindende avtale inngås oppfordres interessenter til å innhente komplett informasjon/salgsoppgave fra meglerforetaket.