Pitbull på badet
Ikke alle visninger er like enkle å gjennomføre. Spesielt ikke når en firbent venn er tilstede.
Min oldefar var skreddermester i Drammen og bosatt i et hus rett opp for havna på Tangen. Han døde lenge før jeg ble født, men fra jeg var liten har jeg alltid visst hvor skredderverkstedet hans lå. Her var det butikk i første etasje og familien bodde på toppen. Deler av huset ble revet for lenge siden, men en liten del står der fortsatt og hit skulle jeg altså på befaring en mandag formiddag.
Jeg ante ikke hvem som bodde i huset nå . jeg hadde bare fått en tilfeldig henvendelse på telefon i forbindelse med at huset skulle selges.
Ringeklokken virket tydeligvis ikke, så jeg måtte banke hardt på døren for å få kontakt med huseier. Det første jeg ser i det døren åpnes er et stort og litt merkelig hundehode som presser seg ut. Hodet passer liksom ikke helt til kroppen.
Det var på denne tiden det var mye snakk om hunderasen Pitbull. En slags kamphund som ble mye benyttet av blant andre kriminelle eller andre som trengte noen til å forsvare seg, om de var oppe i trøbbel av et eller annet slag. Kort tid etterpå ble det faktisk nedlagt forbud i Norge mot videre oppdrett av rasen.
Jeg forsto at jeg nå sto foran en slik hund. Jeg ble imidlertid raskt ønsket velkommen og vist inn i en liten stue av en hyggelig, men nok ganske sliten, ung mann. Jeg har alltid vært glad i dyr og vi kom i snakk om hunden som jeg ble nysgjerrig på.
For å vise meg hvordan den faktisk «virker» i praksis, stiller gutten seg bak hunden og klemmer til rundt nakken dens. Lyden som kom ut av hunden var lik min fars nye motorsag. Så snart gutten slapp taket rundt hunden stoppet den momentant, akkurat som motorsagen.
Jeg ble tilbudt en kaffekopp og en plass i sofaen. Idet jeg setter meg kom hunden hoppende opp mot meg – jeg hadde visstnok satt meg på dens plass i sofaen!
Eieren ropte den raskt til seg, men jeg ble litt i stuss over det firbente » medlemmet» av familien.
LES OGSÅ: Da rottene flyttet inn
Det er god meglerskikk å ta en tur ionnom alle rom i huset og jeg skulle begi meg ned i kjelleren for en titt.
Huset hadde en slik gammel kjeller med adkomst via en lem i kjøkkengulvet. På vei opp igjen hadde jeg akkurat fått hodet over kanten av kjelleråpningen da jeg ser rett inn i det åpne pitbullgapet som er omtrent fem centimeter unna nesen min. Noe stiv i blikket fortsetter jeg imidlertid opp og later som ingen ting overfor eieren.
Etter en tid ble huset lagt ut for salg og jeg skulle holde en fellesvisning i mai. Jeg møter opp i god tid og ringer på døren. Ingen lukker opp, men jeg kan høre at min firbente «venn» fra sist er i god aktivitet der inne. Omsider når jeg eieren via moblitelefon. Han hadde dratt en tur til Hamar, sa han, men nøkkelen lå i takrennen på høyre side av inngangen. Hunden måtte jeg ikke bry meg om – den var bare snill!
I mellomtiden hadde plenen begynt å fylles opp av interessenter. Huset lå i markedets lavere prissjikt og samlet godt over gjennomsnittet folk til visning denne dagen.
Jeg tenker meg raskt om og spør om noen tilfeldigvis har en hundegodbit liggende i lommen- noe en av de fremmøtte hadde. Utstyrt med godbiten låser jeg opp døren og med det samme kommer hunden byksende ut. Godbiten eliminerer imidlertid raskt hundens mulige forsvarsinstinkter og ved hjelp av denne foran nesen dens får jeg lurt den inn igjen i huset og inn på badet.
Resten av visningen blir jeg stående og vokte baderomsdøren, samtidig som jeg deler ut salgsoppgaver og høflig advarer folk mot å besiktige eiendommens våtrom. Et par dager senere var eieren hjemme igjen, dermed fikk vi vist frem hele huset. Det ble faktisk solgt til godt over takst, uten Pitbullen på kjøpet.
I etterkant fikk jeg høre at huseier dessverre havnet i fengsel for en tid. Om hunden fulgte med fikk jeg aldri vite.
LES FLERE BLOGGINNLEGG HER Av Trond A. Helgerud
Eiendomsmegler MNEF